Hipp hurra for paranoia

Ikke le av de paranoide! De er en forfulgt gruppe i samfunnet, -hørte jeg noen si spøkefullt her forleden. Etter noen års ymse erfaring med  EU-direktivet kan vi vel trygt si at det er helt vanlige folk som blir forfulgt av paranoide.

Daily Telegraph kan melde at EU nok en gang slår på stor-tromma med sine aller siste sikkerhetsregler i EU-direktivet. Denne gangen har byråkratene virkelig klart å overgå seg selv i å suge livet ut av livet. Når de nå er full i gang med å regulere bursdagsfeiringen til barna, -er det ikke lett å la være å smile. Alvoret til tross…

Aldri bedre enn sent
Michael Faraday oppfant den moderne ballongen i 1824.  EU’s sikkerhetseksperter frykter likevel at barna nå etter nesten 188 år, -skal begynne å svelge ballongene og kveles. Derfor har det nå blitt forbudt for barn under åtte år i EU-land å blåse opp ballonger.

Én ting skal EU-byråkratene ha da; -de lager bilder på netthinnen min som ikke verdens beste komiker kunne fått til engang… Men la oss ikke dvele ved dét.

Et kron-eksempel på barn som åpenbart svever mellom liv og død

Noen bedre?
Ja da! Er barna under fjorten år er det nå også forbudt for dem å blåse i partyfløyter. EU-direktivet definerer forøvrig hvilke juleleker barn kan være med på, fargevalget i barnebøker, lydene i leker og pelsen på teddybjørner, -for å nevne noe.

Er det slutt alt?
Jeg hadde faktisk tenkt å gjøre meg noen alvorlige refleksjoner rundt dette her altså, men jeg greier ikke. Det må noen andre gjøre. Jeg ler sånn at jeg har brukt tjue minutter på å skrive de forrige avsnittene nogenlunde uten skriveleifer. Så jeg bare runder av her. Sannsynligvis er tårene som triller ned kinnet helt på sin plass.

Vi har jo forpliktelser til en liten og kostbar greie kallt EØS-avtalen…

Liten tue velter stort lass?

Stardate log 22.09.2011: Wow! Det kan se ut som Einsteins relativitetsteori står for fall. Forskerene i CERN-laberatoriet har gjort målinger som viser at lysets hastighet ikke er den maksimale hastigheten i universet . I såfall er dette en stor milepel som åpner uante muligheter. Beam me up Scotty !!!

Second opinion utenfra

Jeg sendte i går en forespørsel til en operativ polititjenestemann i USA i håp om en objektiv vurdering fra en av «deres egne» omkring politiets vurderinger på fergekaia ved Utøya.  Jeg skrev tidligere et ganske omfattende innlegg om mine tanker rundt dette. Der dro jeg noen paralleller til utenlandsk politi. 

Jeg ble ærlig talt litt overrasket over at han i det hele tatt ville uttale seg. Det synes ellers å herske et ganske unisont brorskap mellom politifolk verden over. Bare dét i seg selv er kanskje en god indikasjon på hvor kritikkverdig kollegaer utenfor Norge synes dette er. Selv om han av helt innlysende og forståelige grunner ikke ønsker å bli identifisert, er svaret hans et veldig interessant bidrag til debatten.

Jeg spurte om han i en tilsvarende situasjon ville ventet på et SWAT-team, -ut i fra den informasjonen den første tjenestemannen på stedet hadde (basert på egenrapporten).

Her er det svaret jeg har fått til lov til å sitere:

Hi, Rune, I will respond, and I am thinking about your questions. I might participate in your blog, on some conditions. I must remain anonymous, and my area of employment must not be revealed, and in what area of the United States I reside in, and persons responding to your blog may not contact me, except for you. I am very aware of what happened to your country with the terrible loss of life from what looks to me like an insane madman, but that is what is happening in the world these days. The 22/7 attack was, as always, a hot wake up call to your police and fire and medical personnel, just as our 9/11 collapse of the world towers were to us. As to your questionnaire, I think the answer would be obvious to any one in law enforcement who is trained to serve and protect. A crime is happening: deal with it. All the best, xxx (navn fjernet)

Egenrapport til bry

Vi kan nå lese deler av egenrapporten til den første politimannen som ankom fergekaia ved utøya. Dette blir rabalder. Det første å legge merke til er naturligvis at den er innlevert 22.august. En full måned etter hendelsen.

Vi vet at det nå finnes masse forskning som viser at øyenvitne-observasjoner av dramatiske hendelser kan være svært upålitelige. Og jo lenger tid som går fra en hendelse, -ditto mer upålitelig blir minnene. Dette er også avdekket under studier av menneske-hjernen og har ingenting med ærlighet eller redelighet og gjøre. Det er bare sånn vi er skrudd sammen. Noen forskere har gått så langt som å ta til orde for å utelate øyenvitne-forklaringer totalt fra rettslige prosesser som følge av sine funn. Vi må håpe og tro at politi rundt om i verden har bitt seg merke i dette.

Vi kan sansynligvis være ganske sikre på at politifolk utvikler en veldig god evne til å observere detaljer. Men hva hjelper dét hvis hjernen manipulerer minnene over tid?

Jeg stiller meg veldig spørrende til at en erfaren politimann bruker en hel måned på å få egenrapporten ferdigstillt etter en slik hendelse. Jeg synes det burde være en innlysende førsteprioritet å få ferske minner ned på papiret ASAP. Det er en svært viktig juridisk del av jobben, som burde bli unnagjort mens man ennå er på «autopilot». -Før man begynner å ta den traumatiske opplevelsen inn over seg. Nå vet vi altså ikke helt når disse minnene ble satt på papiret. Det kan selvfølgelig være gjort rett etterpå.

For at det skulle være hevet over enhver tvil, burde denne rapporten blitt levert lenge før.

Setninger som: «Jeg er i dag usikker på om det ved denne anledningen, eller ved en annen tur bort til gården, at jeg…» -er ikke på noen måte betryggende.

Rabalderet vil derimot komme som følge av de store avvikene mellom denne egenrapporten og den virkeligheten politiledelsen har formidlet til pressen.

Jeg kan ikke se at jeg har bommet nevneverdig i mitt tidligere innlegg om saken.

Georgia on my mind

Vi kan begynne å telle timer til Troy Davis henrettes for drapet på politimannen Mark MacPhail i den amerikanske staten Georgia.

 

Til tross for mange sterke indikasjoner på at han er uskyldig dømt. -Ikke minst at flere av de mest sentrale vitnene har trukket sine forklaringer fordi de følte seg presset av politiet.

Jeg har ikke den store gudetroen. Likevel slutter jeg meg symbolsk til de millioner av mennesker som nå ber for Troy Davis. Les mer og vis din støtte her:

http://www.amnesty.no/aksjon/flere-aksjoner/usa-stopp-drapet-på-troy-davis

Anbefaler også Freddy Stangnes’ artikkel.

Ja til barnearbeid i Norge!

Barna er vår viktigste ressurs. Så sant så sant. -Og dessuten en hel del bortkastede årsverk. Jeg vil slå et slag for litt ærlig barnearbeid her i Kongeriket Norge. Vi synes jo det er så søtt når barna er veslevoksene.

Ta barnet ditt på alvor
Det er viktig å ta barna våre på alvor. Det ville jo løst en hel haug av floker i dagens «moderne» samfunn. Vi burde se imot det VI definerer som U-land og ta litt nyttig lærdom.

100% av fremtiden
Barna får da en glimrende mulighet til for eksempel å bidra i miljøløftet. Det er jo liksom ”for barna” og ”deres fremtid” vi gjør dette, ikke sant? Da skulle det jo bare mangle at de tok i et tak selv. De må jo lære at ikke noe er gratis her i verden. Alle mann til pumpene!

Nå som det skal satses sånn på kollektiv-transport, kan jo de eldste barna kjøre buss og trikk, mens de yngste kan være konduktører. Det er jo også veldig praktisk, -så trangt som det er om plassen. Og trafikken blir ikke værre enn med dagens kamikaze-chauffeur’er.

De kunne også kjørt alle fergene i landet vårt. Fordi de drikker mindre og kan umulig seile opp i fjære-steinene oftere enn dagens fergemenn.

På fly er det også best og være liten. Storesøster kan selge taxfree-varer fra babyvogna med lillebror oppi. Og da tror jeg sannelig det ville blitt mulig å få se en av de derre flytevestene faktisk blåse seg opp under sikkerhets-briefingen også.

Nei vettu hva. Dette er helt genialt -om jeg får si det selv.

Ressurs for eldreomsorgen
I hjemmetjenesten har vi jo latt litt større barn dele ut livsviktige medisiner i årevis. Hvorfor ikke organisere det hele som offisiell politikk? Vi vet jo fra før at det umulig kan skje noe kritikkverdig i eldreomsorgen uten at vi sporenstreks hører om det. -Her i dette frie demokratiet hvor alle sykehjems-ansatte er fri som fuglen til å si akkurat hva de mener, uten å tenke på represalier fra overordnede overhodet.

Og så flott for alle pårørende til de på sykehjemmene da. Vi er jo så flinke til å besøke våre eldre på instutisjonene. Der sprudler det jo nærmest over styr av livlig stemning og besøkendes varme latter. Det reneste tivoli er det. Barna kunne hatt en dempende effekt på all denne utagerende festingen.

 Med barnas hjelp kan vi kanskje få bukt med all denne sytingen om bading FLERE ganger i uka og noen og snakke med til enhver tid. Ved å putte dem inn i eldre-omsorgen, kan jo de gamle bade, splasje og leke ute så mye de vil. En fin spin-off av dét er at vi i midterste generasjon kan få bedre tid til å ikke besøke dem. Og tid er penger.

 

Hjelp til selvhjelp
De minste kan også bygge barnehagebrakkene sine selv, under oppsyn av større barn naturligvis. Så vi er sikre på at det hele ikke detter ned i hodet dem, -sånn som når vi voksene gjør det.

Basert på forrige avsnitt, ville jo en sammenslåing av barnehage, skoler og eldreomsorgen både vært enklere og bedre samfunnsøkonomi.

Ja helt utvilsomt – jeg er definitivt inne på noe her. Så la oss sette ungene i sving i arbeidslivet før selvstendigheten tar dem. Hvorfor vente? De blir ikke noe yngre de heller..

Forskjellen på "kanskje" og "kanskje ikke"

Valget er unnagjort og Trondheim har gitt politikerene sine nytt mandat til skamløst og ustraffet servere oss skrøner. «Mysterium » blir et fattig begrep… Jeg vil ikke akkurat kalle meg politisk engasjert. For hva er egentlig vitsen?

Foto: NRK

Retrograd amnesi ?
Først av alt: Det er ikke dét at jeg har så innmari mye imot bompenger. Men med slike selvlysende skjeletter i skapet burde det vært lettere for en politiker å selge sand i ørkenen. For SÅ fantastisk har vel ikke styringen av byen vært den siste perioden ?

Kanskje, kanskje ikke
Er det ok å være kreativ for å få inn penger i kassa ?

Kanskje…

Er det greit å gamble bort svimlende summer i pengemarkedet ?

Kanskje ikke…

Er det hensiktsmessig å ha en gransking av den typen fadeser ?

Kanskje…

Er det lurt å la de ansvarlige avgjøre om det skal bli en gransking ?

Kanskje ikke…

 

Er det miljøvennlig å endre bruken av kollektivfeltene ?

Kanskje…

Er det troverdig når de jevnlige svevestøv-rapportene fordufter fra avisene samtidig ?

Kanskje ikke…

 

Er det ok å begå 26.000 dokumenterte lovbrudd på et år for å ivareta våre eldre ?

Kanskje…

Er det passende at det skjer på skiftet til LO’s høye beskytter (eller var det omvendt) ?

Kanskje ikke…

Høres det fint og flott ut med full sykehjems-dekning ?

Kanskje…

Er det god omsorg å øke kravene for å ha rett til en plass -for å oppnå det ?

Kanskje ikke…

 

Til slutt den som måtte komme:

Var det greit å gjeninnføre bomringen  ?

Kanskje…

Var det greit å gå til valg på forsikringer, løfter og lovnader mot bomring for så å plystre en munter trall, feste blikket tomt på skrå opp i luften, -og sette opp bompunkter istedet ?

Yepp… No problemos!

Den som vil lyve står ikke fast for svar og det første vi blir blind på er tilsynelatende ørene. Det er vond kost å spise sine egne ord. Jeg var temmelig sikker. Så feil går det altså an å ta. Folket får de politikerene de fortjener, heter det. Tusen millioner takk skal dere ha folkens.

Skippertaks-bloggen

Etter lang tids vanskjøtsel og ugyldig fravær, klør det nok i fingrene til å fóre bloggen litt igjen. Selv om den neppe vil få nok næring til å vokse seg særlig stor, har jeg ikke hjerte til å avlive den. Så jeg klorer meg fast, tar en Heimlichs manøver -og ser hva som kan hostes opp. Nå er den omplassert og har flyttet til et nytt og bedre hjem på ny adresse. Det er jo en temmelig udressert skapning som både kan slikke, purre, glefse og markere på leggen fra tid til annen. Så du er hjertelig velkommen til å lenke, klappe eller sparke den tilbake.

Wrrrrrrrrraff !

NB. Tidligere poster fra blogger/blogspot pådro seg noen transportskader under flytting og fremstår noe redusert -og med litt riper i lakken og forskjøvet layout. Selges som de står…

Initiativets ofre

Når er riktig tidspunkt å lufte tankene sine om det som skjedde på Utøya? Aner ikke. Jeg velger å gjøre det nå. Jeg ber respektfullt om unnskyldning til de som opplever dette som utidig  og respektløst. Jeg er forberedt på å bli beskyldt for å være både kynisk og idiot etter dette innlegget. Sannheten er at jeg lenge vurderte å aldri publisere disse betraktningene. Jeg har kommet til at det er for viktige spørsmål til å la ligge. Ikke er jeg rikskjendis som trenger frykte for mitt levebrød. Ikke er jeg politiker som trenger være redd for tapte stemmer. Derfor skriver jeg det jeg mener. Hverken mer eller mindre. Men fremfor alt  skylder vi ofrene å være kyniske når erfaringene skal evalueres. 

Ingenting kan bringe ofrene tilbake. Ingenting kan gjøre tragedien mindre. Dessverre finnes det noen ting som gjør den enda større. Ting som er ubehagelige å snakke om. Fordi det faktisk innebærer å kritisere individer -og ikke bare et system.

Det er utfordrende å gjøre på en sensitiv måte.

Jeg er selvfølgelig enig i at livet må gå videre og at vi skal legge tragedien bak oss.

Et av de største hindrene for å gjøre nettopp dette, er like meningsløst som tragedien i seg selv. Nemlig politiet’s fullstendig fraværende evne til selvkritikk og ydmykhet i etterkant. For hvis man ikke er villig til å reflektere over hva man kan lære av en slik hendelse, kan vi simpelthen ikke tillate oss å legge den bak oss.

Mange skriver en hel del om systemsvikt, bevilgninger og annet som kunne gitt et mindre tragisk utfall og det er vel og bra. At politiet holder kortene tett til brystet i en etterforskningsfase må vi bare akseptere. Mine betenkeligheter dreier seg først og fremst om konkrete valg som ble gjort den 22. juli.  

Når situasjonen først oppsto -under gjeldende omstendigheter, er det enkeltindividers vurderinger og mangel på initiativ som virkelig har tatt pusten fra meg. Jeg skjønner godt at dette er et ømtålelig tema -ikke minst innad i politet. Det er naturligvis tunge tider for alle der også. Mange gjorde en formidablel innsats denne dagen. Desverre kommer dét litt i skyggen av all kritikken. Det er definitivt politisk ukorrekt å grave i dette. Det føles litt som å pirke med fingeren i et åpent sår, men det er ofte nødvendig for å unngå at det blir betent.

Det beste hadde vært om deres egne offisielle kanaler hadde innsett dette og senket guarden litt. -Og ikke bare henvist til rapporter og evalueringer måneder og år frem i tid. Dét gir bare en følelse av «too little -too late» og får en til å undres på om prestisje er en malplassert faktor oppe i dette.

Pressen kunne da i større grad ha fokusert på det gode arbeidet som ble gjort. Jeg håper og tror at en del politi med mindre gull på skuldrene er stilltiende enig i det.

Foto: Scanpix

Legitime spørsmål
Politifolk er også bare mennesker. Heldigvis. Men de er tross alt trent for dramatiske situasjoner. Det er derfor helt naturlig å sammenligne deres initiativ med det som ble utvist av sivile borgere uten slik trening. Da må det også være rom for å stille noen kritiske spørsmål -uten å bli beskyldt for å være etterpåklok sofasitter.

Noen ufravikelige fakta
Den første patruljen fra Nordre Buskerud politidistrikt var på plass ved fergeleiet på fastlandssiden utenfor Utøya kl. 17.52. Det er 17  lange minutter før politiets beredskapstropp ankom oppmøtestedet kl.18.09. Det kan være verd å merke seg at dette tidspunktet er utelatt fra pressemeldingen på politi.no

Disse hadde også tilgang til både ett- og tohåndvåpen i patruljebilen.

Politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt sa til Dagbladet tre dager etter terrorangrepene at beredskapstroppen tapte rundt ti minutter på motorstoppen.

Gjerningsmannen ble pågrepet Kl.18.27.

Beredskapstroppen
Beredskapstroppen viste sjokkerende mangel på initiativ til å rekvirere alternativ båttransport fra sitt tilsvarende initiativløse oppmøtested. Dog var det ikke de som valgte stedet. Det var Nordre Buskerud politidistrikt som av «taktiske» og sikkerhetsmessige årsaker valgte oppmøtestedet for beredskapstroppen. Alle argumenter politiet har forsvart dette med, faller på sin egen urimelighet for de fleste med noen som helst taktisk erfaring. Denne enheten har egne snikskyttere som har rekkevidde langt utover de 600 meterene det er fra utøya til fergekaia. Så her må noe ha gått veldig galt med kommunikasjonen før denne avgjørelsen ble tatt. Ut over det kan jeg ikke se at selve beredskapstroppen kunne gjort så mye anderledes. Kanskje hadde det tatt like lang tid å bli operativ på Utøya med helikoptertransport. Det får ettertiden vise. 

 

På bildet over fra videoen filmet av Steinar Frøyshov kan vi se 8 politibetjenter stå tafatte og passive og se på den overfyllte politibåten slite seg forbi enda en båthavn noen hundre meter bortenfor. (Bildet i nedre høyre hjørne er klippet inn av meg for å gi et tilnærmet øyeblikksbilde med få sekunders mellomrom) Det kan selvfølgelig hende at de var veldig uheldige og at filmen gir feil inntrykk. Men den ville ikke holdt i retten for deg og meg. 

I videoen kan vi også se en sivil båt komme beredskapstroppen til unnsetning. På en pressekonferanse tegnet stabssjef Johan Fredriksen et bilde av at de hadde kommet seg til Utøya ved å «tilrane seg» en båt. Det må kunne kalles å pynte på sannheten.

Men kunne beredskapstyrkens forsinkelser vært irrelevant for omfanget av tragedien?

Å beskytte samfunnet
Like mye som systemsvikt, ferieavvikling, helikopter, båt eller penger, synes jeg faktisk omfanget av tragedien handler om den enkeltes initiativ og anerkjennelse av sin rolle i samfunnet. Det synes å herske bred enighet om å ikke rette pekefingeren mot individer. Jeg er noe uenig og tillater meg å stille noen prinsipielle spørsmål rundt det å være politi. 

Å bli politi må kunne kalles et livsvalg. Som oftest og forhåpentligvis -med et ønske om å utgjøre en forskjell og å beskytte samfunnet. Få har illusjoner om at det er et ufarlig yrke.

Kan politiet være komfortabel med at den første patruljen valgte å bli på land og vente på beredskapstroppen -samtidig som ubevæpnede borgere rundt dem, -i hopetall kastet seg i båter og bisto ofrene under beskytning?

Når ofre og vitner begynte å strømme i land, må det også ha stått helt klart for disse politibetjentene at hver gang de hørte skudd fra øya -ble et forsvarsløst ungt menneske utsatt for drap/drapsforsøk.

Er ikke dette en situasjon hvor politiet kan, bør og må forkaste alle rutiner / ordrer og «stupe ut i det»? Om ikke annet for å besvare og tiltrekke seg ild? Særlig med tanke på politiets egen «skyting pågår»-instruks, som sier at første politipatrulje skal gå direkte inn ved situasjoner som for eksempel en massakre. 

Valget om å bli på land er ensbetydende med å sette egen sikkerhet foran alle andres.

Hvordan rimer dette med livsvalget den enkelte har gjort -for ikke å snakke om politiets grunnleggende primæroppgave i samfunnet?

Jeg stiller spørmålet helt uavhengig av hvilken informasjon politibetjentene hadde på dette tidspunktet. De visste i hvertfall ikke mindre enn alle campingturistene som satte livet sitt på spill. Derfor er frykten for flere gjerningsmenn heller ikke et godt argument. At dette var en massakre visste de senest i det øyeblikket de valgte å bidra med førstehjelp. All ære til dem for dét. Kanskje reddet de liv. Men var det riktig prioritering?

At de etter sigende ble beordret til «å observere trafikken» spiller heller ingen rolle i mine øyne. Det var de som var på stedet og kunne vurdere situasjonen. Det var de som var nogenlunde utstyrt til å gripe inn.

Likevel var det noen helt andre som utgjorde en forskjell i høyrisiko-sonen.

Forventninger
Er det helt urelistisk av meg å forvente at norske bevæpnede politibetjenter -på eget initiativ forsøker å gripe inn -og om nødvendig setter livet til i en situasjon der det er hevet over enhver tvil at mange mennesker blir massakrert?

Er denne mangelen på initiativ forenelig med å jobbe som politi?

I andre land er det desverre langt vanligere at politibetjenter må bøte med livet. De fleste er inneforstått med denne risikoen. Der blir de begravet på statens regning med pomp og prakt -som de heltene de er. Har vårt relativt stille hjørne i verden ført til at denne forventningen til offervilje er blitt sakte men sikkert visket ut? 

Og hvem skal egentlig beskytte oss da -om ikke første bevæpnede politi på stedet?

Når dette er sagt må jeg også få si jeg ønsker disse betjentene alt godt og at de får all den hjelp og støtte som er nødvendig etter en så traumatisk opplevelse. 

Men jeg er altså ikke er tilbøyelig til å si at de gjorde en god jobb.

Jeg må selvfølgelig ta forbehold om at det kan være formildende omstendigheter vi ennå ikke har hørt om. Men enn så lenge er denne siden av saken for meg enda en stor tragedie oppe i tragedien. -Og sannsynligvis en bitter byrde å bære for mange pårørende. 

Ingen forventer at politiet skal henge ut noen av sine ansatte. Det hadde også vært absurd. Men trenger virkelig politiet å vente på rapporten fra en kommisjon for å innta en noe mer ydmyk holdning i forhold til at noe kunne blitt gjort anderledes?

Dødens regnestykke
På 1 time og 19 minutter hadde gjerningsmannen skutt og drept 69 personer.

Altså ett liv tapt for bortimot hvert minutt som gikk. Da ser jeg bort i fra alle de skadde.

Det gikk 35 minutter fra den første bevæpnede patruljen var på fergekaia -frem til gjerningsmannen ble pågrepet av beredskapstroppen.

Det er dette uhyggelige regnestykket vi må tvinge oss selv til å måle politiets prioriteringer, responstid og innsats i.

-Kynisk som det er.

Foto: Sara Johannessen

Ja vi elsker
Jeg er stolt som en hane av å kalle meg norsk, av befolkningens reaksjon og evne til å vise omtanke og medfølese i den tunge tiden etterpå.

Men ved å ta med oss for mange følelser inn i evaluerings-fasen risikerer vi å gjøre oss selv en bjørnetjeneste -og i værste fall gi rom for flere tragiske utfall i fremtiden.

Derfor gjentar jeg meg selv. Vi skylder både ofrene og oss selv å være litt kyniske også.

 
Annen lesning:
http://www.adressa.no/nyheter/terrorangrepet/article1679203.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4214482.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10098322
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10090149

Kriminellt naivt?

Det er skrevet hundre- om ikke tusenvis av krononikker, kommentarer og blogger om DLD (Datalagringsdirektivet) de siste månedene. Et tema det sikkert kunne blitt skrevet tusen til om. Men for meg er det veldig enkelt. 

Justisminister Knut Storberget (Foto: Justis- og politidepartementet)

Alt vi trenger å vite
Jeg er MOT. Og jeg kan ikke med min beste vilje forstå at noen kan være for på nåværende tidspumkt. Fordi hvis jeg var naiv og syntes det var greit at alle disse opplysningene om meg ble lagret og jeg egentlig var for, -da ville jeg fortsatt ha vært mot. Ingen har fortalt meg hvordan alle disse data’ene skal sikres på en forsvarlig måte. Vi vet at Wikileaks forsyner oss med statshemmeligheter fra stormaktene. Vi vet at smarte 16-åringer med en laptop kan hacke seg inn på de best sikrede servere i verden. Og dét kjære politikere bør være alt vi trenger å vite for å være motstandere. Uavhengig av alle andre argumenter. -Å vedta DLD uten den sikkerheten ville være en forbrytelse mot folket.

Løvene på vidda

Skal vi tro på Nils Henrik Sara, -leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund? Da må vi anta at både løver og resten av rovdyrbestanden fra Serengeti har vært på jakt i Finnmark. Da er det mer nærliggende å tro at det er pusekattene på løvebakken som er helt ute på vidda. De sparer seg til fant, men betaler erstatning for fantasifostre.

Hakuna matata. -En problemfri filosofi…  (Foto: Colin Jackson)

Har du mange rein i banken?
For fjoråret krevde altså reineierene erstatning for 47.424 dyr, en fjerdedel av hele rein-bestanden. VG skriver: «Kun 542 drepte dyr kunne dokumenteres, og Fylkesmannen i Finnmark aksepterte et tap på 10.452 dyr basert på skjønn».

Vi kan riste på hodet og rulle med øynene til vi blir svimmel. Men sannheten er vel at mange av oss søringer også ville vært tilbøyelig til å gjøre akkurat det samme hvis vi hadde den samme muligheten til stikke håven ut i erstatningsflommen fra staten.

Hørte jeg deg tenke sauebønder ?

Ansiktene er skjult for å beskytte de skyldige

Likhet for loven
Problemet er det totale fraværet av konsekvenser. -For det må vel være hevet over enhver tvil at dette er svindel god som noen. Hvis jeg hadde prøvd å tilegne meg en pengesum cirka 470% over den staten eller forsikringsselskapet synes er rimelig, ville jeg blitt lagt i jern og slept etter håret gjennom nærmeste rettsal -og til fengsel. Er det fordi det er snakk om urbefolkning at man velger å se en annen vei? Det må jo være lov å spørre. Hvor er likheten for loven som myndighetene preker om?

Reineierene slipper noen form for straff gang på gang -år etter år. Da er det helt naturlig at strikken strekkes litt mer hver gang. Hvor blir det av all denne reinen? Forrige gang var det ørn.. Jeg gleder meg til eventyrene fra vidda neste år. Troll? Ildsprutende drager?

Nytt skjellsord

Stereotypen på en byråkrat som litt grå, kjedelig, kald og firkantet er vel ganske universal. Uansett hvem eller hvor i verden man spør. Men jeg ser en snodig trend på fremmarsj rundt på diverse diskusjonsforum og mange kommentarfelt.

Bannskap
Nå er visst ordet byråkrat  -i seg selv blitt et kraftfullt skjellsord hos mange. Helt fri for andre beskrivende superlativer, -finner vi nå svært så mange innleggs-overskrifter av typen: «Bare byråkrater!», «En gjeng med byråkrater!» osv etterfulgt av …la oss si engasjerte tekster -fulle av utropstegn..

Naturlig 
For de fleste av oss ligger det litt i sakens natur -når temaet har med offentlig forvaltning å gjøre. Jeg tror neppe disse innleggene hadde vært mindre flammende om det var vaktmesteren som hadde behandlet søknadene våre.

Ut over dét vil jeg understreke at jeg slutter meg helhjertet til mye av kritikken forøvrig mot størrelsen på byråkratiet vi har i lille Norge.

Trendsetter
Det mest slående med denne nye trenden synes jeg er gjengangeren som synes å inspirere dem mest av alle: NAV -Denne tross alt beskjedne andelen av det totale byråkratiet har altså egenhendig klart kunststykket å gi de stakkars byråkratene et enda dårligere ry enn de hadde fra før! Og hvem andre i hele verden enn dem kunne klart dét? Vi gratulerer og sender en singel og t-skjorte i posten..

Status
Kanskje må vi snart oppdatere ordet i alle leksikon og på wikipedia?

Om «byråkrat» nå offisiellt er bannskap, -finnes det vel bare én sikker måte å få testet ut skikkelig. Neste søndag klokka kvart over elleve planlegger jeg å sparke opp kirkedøra og rope det ut. Hvis noen snur seg og ser stygt på meg, -så har vi svaret…

TO BE CONTINUED

Vondt verre

Tyvene som gjorde innbrudd på Bagatelle fikk seg kanskje en overraskelse da daglig leder og mesterhjerne Per Blomqvist så elskverdig opplyste verden om at det lå hemmelige opp-skrifter på PC’ene. De ville sannsynligvis forblitt hemmelige -var det ikke for en løsmunnet daglig leder? Jeg tviler vel på om matoppskrifter skiller seg nevneverdig ut på PC’en -sett med innbruddstyvens øyne. Jeg lurer på om de nå får seg en solid bonus, eller river seg i håret fordi de har brukt kommandoen format C kolon før videresalget av PC og sølvtøy?

Rev på kant med viltloven

Det var ikke særlig humant av denne reven å bare stikke av etter å ha skadeskutt en mann i skogen. Alle vet jo at man skal avlive byttet raskest mulig. Likhet for loven sier no jeg!

Kommunal hjemmebrent

At Rita Ottervik & Co. øser for harde livet fra en synkende holk i starten av et valgår burde ikke overraske noen. At de bruker eksterne ressurser for å få hjelp til dette er vel heller ikke spesiellt oppsiktsvekkende. Det er fint lite de selv kan gjøre for at velgerene i år skal glemme at politikerforakten fikk et fyldig ansikt i løpet av den siste perioden. Nå gjør de som Adam Savage. -Avviser virkeligheten og bytter den ut med sin egen. Fredag ble edruelige trøndere servert denne særs dårlige hjemmebrenten av Sentio Research. Heldigvis ble ingen blindet.

 

Hvis vi bygger på Tyholttårnet,-kunne vi kreve bompenger av flytrafikk også?

Romslig nåløye
Denne gangen er det åpenbart at noen, -eller skal vi si samtlige rådgivere i rød-grønn tjeneste har sviktet fullstendig og sovet i timen. Å la et så syltynnt og dårlig kvalitetssikret materiale passere og tro at det vil tjene de rød-grønne’s sak er komplett uforståelig og naivt. Det vitner om -eller snarere bekrefter på nytt de rød-grønne’s manglende troverdighet og likegyldige forhold til etterretterlighet i denne saken.

Respektløst
Når skal velgerene slippe å få sin intelligens fornærmet av uredelige mennesker i politikken som er villige til å si og gjøre nesten hva som helst for å «vinne dagen»? Jeg forstår godt at man streber etter maktposisjoner i politikken for å kunne påvirke. Sikkert med genuint edle motiver. Men da for enhver pris? I Ottervik’s tilfelle kan man derfor trygt si at veien til et visst sted er bom-belagt med gode hensikter.

En gjengivelse av virkeligheten som er vanskelig å manipulere finnes i form av Adresseavisen’s menings-måling. I skrivende stund har 82% av ca 2800 personer svart nei på spm. om det er greit å betale bompenger.

Dårlig reklame 
Hva Sentio Research har tenkt på når de har gitt fra seg dette makkverket, -er hinsides min fatteevne. Det må jo være helt innlysende at de skyter oppdragsgiveren sin i foten -og seg selv i fjeset med en slik latskap. 500 spørreobjekter er faktisk ikke stort fler enn man får klemt inn i sal 1 på NOVA kino. Det massive avviket fra Adressa’s måling avslører også at Sentio har vært svært selektive i HVEM de har spurt. En så utilslørt og lite subtil måte å komme frem til et forhånds-bestillt resultat på, -fremstår som klossete.

At Henning Lervåg i Trondheim Kommune avviser kritikken, -tilsynelatende med bakgrunn i at dette nå har blitt rutinemessig, -setter ikke akkurat de involverte partene i særlig bedre lys.

Ledende spørsmål 
Sentio Research stillte følgende spørsmål: Halvparten av det bilistene betaler i bompenger går til bedre busstilbud, gang- og sykkelveger og trafikksikkerhet. Synes du det er riktig eller galt at bilister skal betale for slike tiltak, eller har du ingen mening? Dette er et kron-eksempel på hvordan spørsmål kan formuleres i den hensikt  å oppnå et ønsket resultat for en oppdragsgiver. Ut fra konklusjonen og vinklingen mot media må man anta at målet med undersøkelsen var å «kartlegge» støtten til bompenger -ikke sykkelveier og trafikksikkerhet.. -Burde ikke da spørsmålet ganske enkelt vært: «Er du for eller mot bompenger?» 

Another day at the office
Det er vel ingen hemmelighet at slike virksomheter driver butikk -slik som alle andre. De har oppdragsgivere som de skal gjøre en jobb for. Sånn er det bare. Da er det lett å skrike opp om at de er kjøpt og betalt -som om dét er en sensasjon. Ledende spørsmål og forskjellige teknikker for å styre utfallet av en undersøkelse har helt sikkert blitt en raffinert vitenskap i denne bransjen. Dét må vi kanskje bare finne oss i og heller ha i bakhodet -enn å protestere så høylydt. Det har nok kommet for å bli. Men i dette tilfellet har Sentio Research latt det skinne igjennom på spektakulært vis. -Så oppdraget må selvfølgelig løses og presenteres med en litt større klype finesse enn dette. Jeg vet sannelig ikke om resten bransjen gråter eller ler..

Ingen heksekunst
Jeg vil også prøve meg som researcher og spør f.eks følgende: -Norge gir omtrent halvparten av inntektene fra dokumentavgiften til sultende barn i Afrika. Synes du det er riktig eller galt at vi i vesten skal betale for mat til slike barn, eller har du ingen mening? To av svaralternativene får deg garantert til å føle deg litt ussel. Samtidig blir man avskjært fra å utrykke noen mening om den andre halvparten. Man tvinges til å svare på prinsipiellt grunnlag på det siste direkte spørsmålet, og ikke på hovedtemaet som det ble innledet med. Slik kan man forholdsvis enkelt styre svarene som kommer inn. Man spør tilsynelatende om én ting men får svar på noe annet. Jeg er ganske sikker på at jeg nå kunne løpt tilbake til oppdragsgiver eller media og proklamert at f.eks 75% av de spurte støtter dokumentavgiften.

Modifikasjoner med sannhet
Slik er det jo naturligvis ikke. De har uttrykt sin støtte til prinsippet om at vesten bør hjelpe sultene barn i Afrika. -Ikke hvilken avgift denne kostnaden skal dekkes med. Dokumentavgiften er akkurat like urimelig og har ikke så bred støtte i folket de 75 prosentene maler et bilde av. Man KAN (med litt god- eller vrangvilje) likevel altså (s)trekke konklusjonen pga spørsmåls-formuleringen.

Det blir spennende å se hva de rød-grønne spinndoktorene hoster opp neste gang, Forventningsfull er kanskje ikke helt riktig ord, -men jeg klarer nesten ikke å vente… 

«I’ve got no strings to hold me down»

Valgkampen er over oss. -Husk å se etter

 lange Pinocchio-neser der ute!

Jeg vet ikke

Jeg har rett og slett ingen anelse. Jeg vet simpelthen ikke -og det gjør jo ikke du heller. Så prøv å si det høyt du også. JEG VET IKKE! Er dét så innmari vanskelig å si da? Når ellers svært intelligente, logisk tenkende og oppe-gående mennesker spør seg selv hva som skjer med oss når vi dør; -freaker noen sånn ut at hodet snurrer fort nok på skuldrene til å lene seg på skrifter og tankesett fra bronsealderen. En munk synes debatten er for bajas-aktig.

Bønnhørt
Noen tanker om religion i denne søndagsprekenen fra unge Aag altså.. Like før jul leste jeg i papir-utgaven av aftenposten om munken som ønsket seg mer seriøse diskusjoner rundt religion. Hadde det ikke vært for all død og fordervelse verden fremdeles ser i kjølvannet av religion, synes jeg det ville vært vanskelig å ta den diskusjonen på alvor i år 2011. Men jeg tar han på ordet og gjør et lite forsøk. Men ikke sprett altervinen riktig ennå. For man skal være forsiktig med hva man ønsker seg.

Jeg føler meg ikke kvalifisert til å mene noe om hvordan andre skal leve livet sitt. Dét strider mot alt jeg står for. Men av og til er det greit å gjøre noen unntak fra sine prinsipper, så nå gjør jeg det likevel.

Paradoks
Det fascinerende med religion er at den både har hemmet og ufrivillig påskyndet utvikling i historien. All religion har sin forklaring på det meste og holder sjelden eller aldri andre muligheter åpne. Nesten alle «absolutte sannheter» er merkelig nok formulert så vagt og abstrakt at de kan tolkes i både hytt og pine av den som prøver litt.

Majoriteten av verdens befolkning tilhører dog religioner med etablerte og temmelig bastante leveregler. Hva skjer med nysgjerrigheten og trangen til å utforske når man allerede tror man vet svaret? -Eller når man får svarene lagt i fanget fra barnsben av? Den vestlige verden har jo kommet litt lenger nettopp fordi vi har ignorert våre religøse ledere i større grad det siste århundret. Først da har moderne prinsipper som likestilling, beskyttelse av minoriteter, ytrings-frihet, frie valg osv gradvis blitt normen. På den andre siden har religion på én eller annen måte vært en faktor i svært mange konflikter og kriger i vår historie. -Direkte eller indirekte.

-Og aldri blomstrer vitenskap og teknisk utvikling mer enn i krigstid.

Kort sagt: -mennesker er aldri mer kreative enn når vi prøver å være destruktive. Hjemmene våre er overfyllt med teknologi som i sin tid og sin opprinnelige form har vært militært materiell.

Vinning opp i spinning
Men resultatet av denne innovasjonen er at uvurderlige resurser og kunnskap har gått tapt på den tapende siden. Hele yrkesgrupper, -ja hele generasjoner, kulturer og sivilisasjoner har blitt utslettet i diverse guders navn opp i gjennom tidene. Hva vi i så måte har gått glipp av er jo umulig å anslå.

Klokketro på egen fortreffelighet 
I dag liker de «husrene» medlemmene av alle religioner å skyve de negative aspektene av sin egen religion over på ekstremister og fundamentalister. Da er vi tilbake til potensialet for tolkning, misbruk, og vage formuleringer igjen. -Selve kjærnen i mine reservasjoner mot religion som veileder i livet.

Hvorfor skulle akurat mine tolkninger være mer sanne og uovertruffene enn noen andres?

Fundamentet
Der det er flere enn ett menneske, -vil det alltid være både delte og felles meninger om det uvisse. Når slike tanker organiseres i system, -og maktposisjoner opprettes på grunnlag av disse, kan det jo ikke handle om annet enn kontroll. -Og ja nettopp, -makt. Så på ett eller annet tidspunkt i utviklingen/organiseringen av enhver religion, har ting blitt gjort for egen vinnings skyld. -Eller uungåelig stor grad av menneskelig natur om du vil. Dette i seg selv -er for meg en uakseptabel sprekk i grunnmuren.

Council of Nicea

Et godt eksempel er da keiser Konstatin kallte sammen det første «rådet i Nicea» i år 325. Først og fremst for å komme til enighet om Jesus’ gudommelighet. Inntil da ble han fremdeles ansett som «kun» en opprører, en revolusjonerende filosof. Til og med profet -men ikke guds sønn. I disse rådene ble det bl.a. bestemt hvilke evangelier som skulle være med i bibelen. De utvalgte fikk navn etter forfatterene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Ingen av dem ble skrevet før minst hundre år etter Jesus’ død. Dette er fakta som svært få historikere strides om. -Så å si at bibelen er guds ord blir derfor en veldig tøvete og lite troverdig påstand. Ingen hellige skrifter har blitt strålet ned fra himmelen. De er ført i pennen av mennesker og opprinnelsen kan stort sett tidfestes.

Tro og tvil
«Det er et spørsmål om tro!» sier man gjerne. Men jeg har aldri møtt en troende som egentlig tviler. Har du? De virker nokså sikre i sin sak. -og det er på én måte bra. For noe annet ville jo vært helt uforståelig og absurd. Hvis man først beslutter å la religion veilede sitt levesett, og hvordan man forholder seg til medmennesker, oppdragelse, sexualitet, nærings-inntak, bekledning, og om man f.eks er villig til å skjære i tissen til barnet sitt; -da bør man vel være temmelig skrå-sikker? -Sikker på at man gjør det eneste rette og at dét er hevet over enhver tvil, eller hva? Dersom man har så mye som et snev av tvil, -synes jeg i hvertfall at etterlevelse av en del religiøse dogmer  er et urettferdig eksperiment på seg selv og de rundt seg. La meg prøve å forklare hva jeg mener på en annen måte:  

-Dersom du hadde vært min forelder og latt noen kveste tissen MIN -under tvil. Da ville tilgivelsen sittet langt inne gitt! De som ER omskjært sier riktignok både titt og ofte at de ikke har tatt noen skade av det, men come on.. -How would you know? Jeg har titusenvis nerveceller de ikke har. Jeg ville ikke vært foruten en éneste én. Ikke for en million dollar! 

Å formidle den forskjellen blir antagekig 
som å beskrive farger for en blind. Så ved 
akkurat en slik pakt med Gud, -vet man jo 
ikke hva man ofrer engang. Og hva er 
poenget med å ofre noe da? -Spesiellt når 
det ikke var ens egen avgjørelse engang..

Halvhjertet helgardering
Tilsynelatende følger mange et religiøst levesett «for sikkerhets skyld», men velger bort elementer som passer dårlig med sin livsstil. Noen lar seg frelse når slutten synes farlig nær. Mang en sjel har fått «den siste olje» uten å ha tilhørt noen religion tidligere. Inkludert tidligere nevnte keiser Konstantin. Det er litt som med bingolotteriet: «Du kan ikke vinne hvis du ikke spiller».. Organisert religion er designet slik. -Som utpressing. Det er frykt for konsekvensene av å ikke tro som skal få oss til å tro. De utvalgte få som følger DENNE tolkningen av DENNE skriften.. DE skal få se lykken i paradis.

Resten av oss kan bare drite og dra -og brenne i evig fortapelse der nede på grillen..

Kassalappen
Man kan utvilsomt oppleve positiv trygghet og tilhørlighet gjennom religion. Men der ligger også faren for suggesjon. Når man lar andre legge føringer for hvordan man skal tenke, er alltid faren for nye utgaver av inkvisisjon, Holocaust, Konstantinopel, Belfast eller Srebrenica til stede. For som en veldig klok mann har sagt: «Det eneste historien har lært oss er at vi ikke lærer noe av historien».

Når manipulering, frihetsinnskrenkning, forbudte tanker(!) og sikkert som amen i kirka; –krig er prisen på en forklaring å forholde seg til; -Da melder jeg pass og lar «de lærde» strides. Desverre uten at dét på noen måte gir beskyttelse mot å havne midt i skuddlinjen.

Fra «Oppgulp»  av Lars Lauvik

-Fordi noen vil alltid komme til å tolke ting veldig bokstavlig. Men ikke tolk noe i at det kom en karikatur-tegning akkurat her. Dét er like tilfeldig som en gravid «jomfru» i julebord-sesongen. Æresord..

Vær åndelig!
Ikke forveksle dette sleivsparket mot religion -med motstand mot å være åndelig! Åndelighet er jeg nemlig veldig FOR. Jeg er også åpen for -og tilbøyelig til å tro at det kan finnes noe større enn meg selv.

Jeg finner derimot den største indre ro ved tanken på alt vi ikke vet ennå.

Joralf Gjerstad (Foto: Bjarne Thune)

Vitenskapen har gitt oss mange svar -og mange spørsmål. Det er dét som gjør den så interessant og troverdig. Den er hele tiden selv-korrigerende. Men å tro at dagens vitenskap kan forklare ALT mellom himmel og jord, er også å tro på julenissen.

Å grine på nesen og latterliggjøre det vi ennå ikke forstår er arrogant, naivt -og kanskje like ekstremistisk og hemmende for utvikling som religiøse fanatikere. Bare tenk på alt rundt oss som vi ikke hadde noen viten om i tusener av år, -men som har vært der hele tiden. Radiobølger, stråling, atomkraft, magnetisme osv. Vitenskapen har helt sikkert mange skatter å avdekke for oss enda. Jeg blir helt svimmel av å tenke på potensiallet det ligger i å finne en forklaring på f.eks Snåsa-mannen. Et fenomen som må sies å være statistisk bevist i form av alle vitnesbyrdene, -om ikke i vitenskapelig forstand. Men om forskerene har viljen og motet, så kanskje i fremtiden?

Så la oss foreløbig forkynne den mest absolutte sannheten av alle: VI VET IKKE !!!

Enn så lenge…

Sorry
Jeg vet godt at når jeg sparker i alle retninger med begge beina sånn som nå, -så har jeg ingen igjen å stå oppreist på. Så jeg ligger allerede langflat på ryggen og er den første til å unnskylde hvis noen ble fornærmet. Jeg skjønner bare ikke hvorfor vi i 2011 hvor vi mer enn noen gang høster fruktene av logikk og rasjonelle tanker, -skal kaste dem over bord i akkurat dette spørsmålet.

Fasiten
Jeg har for lengst veddet sjelen min på at presten, imamen og andre religiøse ledere tar grundig feil i sin tolkning av vår eksistens på jorda. -For i mitt tilfelle er det lite trolig at sannheten vil sette meg fri..

Det har vært nære på et par ganger. Men begivenheten som gir meg fasiten på hva som skjer etter døden, -er noe jeg prøver å utsette så lenge jeg bare kan.

Det er faktisk mitt eneste nyttårsforsett… Riktig godt nyttår!

Pene barn av saus?

Jeg er ingen Hellstrøm på kjøkkenet og har sikkert ikke hans eminente smaksløker heller. For jeg synes noen av ferdigsausene er helt ok når man har det travelt. To minutt i micro -og voilá! Her forleden tenkte jeg å prøve en ny smak og plukket med meg en «Red Wine». Plassert midt iblandt favorittene mine med identisk design. «Heat & enjoy» sto det så fint. Fra de eldre kan vi få høre at man får pene barn av å spise brent mat. Man kan bare håpe!

Inn i micro’n – 2 min – Start! Før jeg nådde komfyren der pasta og kyllingfilét nesten var klar, lyste hele kjøkkenet opp med blinkende blått lys -omtrent som i et skipsverft i krigstid der alt sveises samtidig. Jeg har vært ute én og annen vinternatt og er ikke så skvetten av meg. Men det her var så ille at min første impuls var å kaste meg i bakken, -for dette var noe annet enn en gjenglemt gaffel.. Og den lyden! Men etter en rolig, fattet og samlet gjennomgang av alle alternativer, var det jo åpenbart at det værste var det beste. Jeg måtte nok nærme meg beistet og få stoppet spetakkelet. Da jeg åpnet døra, -veltet røyken ut og sauspakken var innlemmet i flammer. Altså -de slikket opp i taket inni micro’n. Mitt første panikk-artede blås var som å hive bensin på bålet. De to neste gjorde heldigvis ende på hele seansen. Ja rent bortsett fra en hylende røykvarsler og noe pustebesvær da.

Over: Ironi kan f.eks. beskrives som når veiledningen for bruk i microbølgeovn er svidd bort, og ovnen ser ut som om den har vært med i en episode av «Mythbusters».

Temperaturen ble så høy at pakken «sveiset» seg fast i det ildfaste fatet -som sprakk i små biter. Ved nærmere ettersyn så jeg at sausen var fra en annen produsent enn mine gamle favoritter. Denne havner ikke akkurat på handlelista med dette.

Og ja -jeg fulgte veiledningen.

Når dét er sagt, er vel dette en situasjon som både kan og bør forebygges av en produsent.
-Uansett om sluttbrukeren er så evneveik som meg selv. Opptrinnet varte kanskje bare 15-20 sekunder, men det var definitivt litt mer action enn jeg hadde bestillt den dagen. Og innholdet? tenker du kanskje. Det var utrolig nok intakt i en noe deformert og brent pakke. Jeg vet ikke om jeg får pene -eller muterte barn. Men hva kan jeg si? Jeg var sulten…